S-indeks

S-indeks på analyserapporten viser om svoveltilgangen i jorda har vært god nok for gresset. Eurofins Agro har utviklet S-indeks for å kunne evaluere og justere svovelgjødslingen. S-indeksen rangerer svovelforsyningen på bakgrunn av proteinsammensetningen, celleveggene sett i forhold til vekstfasen og svovelinnholdet i fôret.

Svovel (S) er et essensielt næringsstoff for plantene. I jorda finnes svovel både i uorganisk og i organisk form. Plantetilgjengelig svovel (sulfat, SO42-) blir tilgjengelig ved mineralisering fra det organiske materialet i jorda og i den tilførte husdyrgjødsla. Om våren, når det er kaldt og fuktig, slik at mineraliseringen ikke har kommet i gang, er gresset avhengig av tilførsel av svovelholdig mineralgjødsel. Svovel er viktig i oppbygging av aminosyrer, derfor påvirker svoveltilgangen også proteinkvaliteten i fôret. Et optimalt proteininnhold i avlingen er viktig for å oppnå et godt økonomisk utbytte i melkeproduksjonen. Du kan se forholdet mellom S-indeks og råprotein i figuren nedenfor.

Figur 1. Figuren viser forholdet mellom råprotein (RE) oppgitt i g/kg TS og S-indeks . Figuren baserer seg på analyser utført i ensilage ved Eurofins Agro Nederland i årene 2012-2016.

For mye svovel i fôrrasjonen kan hindre utnyttelse av kobber og selen hos dyra, noe som igjen kan medføre helse-problemer. Du kan justere gjødselmengden for neste års vekstsesong, basert på hva S-indeks forteller deg om svoveltilgangen til årets grovfôravling.

Hva forteller S-indeks

S-indeks gir svoveltilgangen en verdiscore. Den beregnes ved å se på svovelinnholdet og proteinsammensetningen, og ved å vurdere celleveggene i forhold til den vekstfasen plantene er i. Størrelsen på celleveggfraksjonen indikeres av NDF-innholdet. Jo yngre gresset er når det høstes, jo lavere NDF-innhold og høyere celleinnhold (fett, protein, sukker og rå, uorganiske forbindelser).

Målverdi for S-Indeks, altså der svoveltilgangen har vært optimal, er mellom 92 og 108.

Hvordan bestille indeksene?

Hos Eurofins Agro får du med beregning av S-indeks og N-indeks i analysepakkene Standard og Proff, uten at du må bestille det spesielt. Disse indeksene sier noe om hvorvidt svovel- og nitrogengjødslingen har vært optimal for gresset. Indeksene gir deg verdifull kunnskap og hjelper deg å optimalisere din gjødsling i neste sesong. Målet er god utnyttelse av gressets vekstpotensial og tilførte næringsstoffer, noe som er bra både for miljøet og for lommeboka.

Hvordan bruke S-indeksen


S-indeks lavere enn 85
Gresset har hatt for lite tilgang på plantetilgjengelig svovel. Det bidrar til lavere tørrstoffavling. Hvis du har gjødslet med lite eller ingen svovel kan du tilføre mer svovelholdig mineralgjødsel for å oppnå høyere avling og bedre proteinkvalitet.

S-indeks mellom 85 og 92
Gresset har hatt begrenset tilgang på plantetilgjengelig svovel. Hvis du har gjødslet med lite eller ingen svovel kan du tilføre mer svovelholdig mineralgjødsel for å oppnå høyere avling og bedre proteinkvalitet.

S-indeks mellom 92 og 108
Svoveltilgangen har vært optimal. Du trenger ikke gjøre endringer i svovelgjødslingen neste år.

S-indeks mellom 108 og 115
Svovelgjødslingen har vært i overkant.

S-indeks høyere enn 115
For mye svovel har vært tilgjengelig gjennom vekstsesongen. Svovelinnholdet i avlingen er ekstremt høyt. Ta dette med i beregningen når du setter sammen fôrrasjonen. Dyras utnyttelse av kobber og selen kan bli dårligere enn normalt. Hvis du har gjødslet mye med svovel kan du bruke en lavere dose på dette skiftet i fremtiden.

 

Uttaksbeskrivelse høy og høyensilage

Løst høy

Ta ut en god neve her og der i partiet. Legg prøven i plastpose (minimum 6 liter). Posen bør være godt stappet for at vi skal få nok prøvemateriale.

Presset høy/høyensilage

Når høyet er presset er det viktig å åpne firkant/rundballene før prøveuttak. En bør åpne flere baller for å få en representativ prøve. Ta en god neve på flere steder. Pass på å ikke dra ut høy fra pressede baller. Da blir bladverket igjen inne i ballen, og prøven vil inneholde mer stengel og mindre bladverk enn fôret egentlig gjør. Siden blad og stengel har forskjellig næringsverdi, vil det også påvirke analyseresultatet.


Det er også mulig å ta ut prøver med prøvebor.

Uttaksbeskrivelse surfôr og ensilage

For å sikre en mest mulig representativ prøve anbefales det å bruke prøvebor på denne typen fôr.

Uttak fra rundball

Ta 2-3 stikk i 2-3 ulike rundballer fra samme parti, og bland dette sammen til en prøve. Det er også mulig å ta ut en prøve uten prøvebor. Dette gjøres ved å ta ut en delprøve ved åpning av rundballen som fryses ned så den bevares best mulig. Ved åpning av en ny rundball tas det så ut en ny delprøve som kan blandes sammen med den fryste delprøven. Dette gjøres med flere rundballer fra samme parti for å få en representativ prøve.

Uttak fra tårn- eller plansilo

Ved prøveuttak av fôr fra tårn/plansilo bør det tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bruk av prøvebor gir anledning til å bore et godt stykke ned gjennom silomassen slik at en får med fôr fra flere lag i siloen. Bland fôret i ei bøtte og ta ut prøven fra bøtta. Uten prøvebor kan en ta bort det aller øverste laget, for så å ta en neve her og der rundt i siloen. Det kan også her være en fordel å ta ut prøve over flere dager eller ta ut delprøver både før og etter uttak fra siloen.

Uttaksbeskrivelse gras

Gras til rundball

Ta gras fra strengen på jordet like før pressing av rundballene. Ta gras fra både underside og overside av strengen. Ekstra godt prøveuttak får en ved bruk av prøvebor i flere rundballer før innpakking.

Gras til tårn/plansilo

Ta en neve fra hvert lass omtrent midt i den aktuelle slåtten. Samle delprøvene i en plastpose som lukkes mellom hvert uttak for å unngå at prøven tørker. Bland prøven godt og ta ut en endelig prøve av denne blandinga ved dagens slutt. Prøveuttak kan også gå over flere dager, da må en fryse ned mindre prøver fra hver dag og samle dem til en fullstendig prøve før innsending.

Gras fra jordet

Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.
 

Prøvemengde for grovfôranalyser

Hvis du skal analysere både næringsinnhold i fôret og den hygieniske kvaliteten så sender du to separate prøver i ulike poser. Selve bestillingen kan du gjøre på et skjema. Prøveposene må da sendes inn i samme konvolutt/pakke.

Mengden prøve laboratoriet trenger av hver prøve avhenger av hvilke analysepakker du bestiller. Se tabellen nedenfor for oppgitt mengde.

Les mer

Emballasje

Alle prøver bør sendes inn i lufttett emballasje for å unngå at prøven eksponeres for luft. Lufttilgang kan påvirke både tørrstoffnivået i prøven og prøvens generelle kvalitet. Eurofins Agro har gratis prøveposer og svarsendingskonvolutter som kan hentes hos de fleste anleggene til Felleskjøpet og Norgesfôr, samt en rekke andre steder i landet.

(insert button lenke til hentesteder for emballasje)

Innsending av grovfôrprøver

Alle grovfôrprøver skal sendes inn i tett plastpose for at prøven skal beholde sin opprinnelige kvalitet, og for å unngå at tørrstoffinnholdet i prøven endrer seg. Plastposen bør være gjennomsiktig, slik at vi kan se og vurdere prøven før videre behandling. Dersom prøven er våt og ikke sendes inn umiddelbart etter uttak, bør den fryses ned og sendes i frossen tilstand.

Postlegg prøvene mandag til onsdag for at de ikke skal bli liggende i posten over helgen.

Et bestillingsskjema fylles ut for hver enkelt prøve, og legges sammen med prøveposen(e) ved innsending. Legg gjerne skjemaet i en plastmappe eller plastpose så det ikke blir vått og ødelagt om det sendes sammen med frossen prøve. 

Bestillingsskjema

Les mer