Varmgangsindeks

Forebygg tap som følge av varmgang i grovfôret

Varmgang i siloen er dessverre ikke et uvanlig fenomen, særlig om fôrmassen er ganske tørr og konserveringen ikke har gått helt etter planen. Beregningen av varmgangsindeks fra Eurofins Agro er et nyttig verktøy for å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at tiltak kan settes inn for å minimere verditapet i fôret.  Varmgangsindeksen angir hvor stor risiko det er for varmgang i siloen ved åpning. Indeksen oppgis som et tall fra 1-100, der målet er så lav verdi som mulig. Verdier under 20 anses som optimalt.

Hvorfor varmgang?

Varmgang i siloen ved, eller etter, åpning av siloen er en kompleks prosess som ofte initieres av at gjærsopp i fôret får tilgang til luft og dermed setter igang en uønsket gjæringsprosess. I prosessen brytes verdifull næringsstoffer som sukker, melkesyre og andre lettfordøyelige stoffer ned til varme, CO2 og vann. Samtidig øker pH slik at andre skadelige organismer som muggsopp og bakterier får bedre vekstvilkår. Dette er med på å gi ytterligere verdiforringelse på fôret.

Ved varmgang forsvinner mye energi som varme i stedet for energi som dyrene kan utnytte. De uønskede gjæringsprosessene fører også til at smakeligheten på fôret blir dårligere, med redusert fôropptak som følge. Økt mugg- og bakterievekst kan også være direkte skadelig for dyra. Ved varmgang bør det alltid gjøres en vurdering av hvorvidt fôret i det hele tatt kan brukes som fôr, og eventuelt til hvilke dyr.

• Varmgangsindeks under 20: optimalt
• Varmgangsindeks 35-50: siloen er i risikosonen for varmgang
• Varmgangsindeks over 50: Faren for varmgang er betydelig

Tørt og dårlig konservert fôr er spesielt utsatt

Problemer med varmgang kan særlig oppstå dersom fôret har høy tørrstoffprosent og ensileringsprosessen ikke har vært optimal. Tørt, stråstivt og dårlig opphakket fôr kan være vanskelig å komprimere ved innlegging i siloen. Da vil fôrmassen inneholde mer luft, og gjærsopper får tilgang til oksygen og mulighet til å formere seg i en lengre periode før oksygenet er brukt opp. Økt innhold av gjærsopp gir økt fare for varmgang når siloen åpnes og nytt oksygen slipper til.

I tillegg er varmgang i stor grad avhengig av pH og syre-sammensetningen i fôret. Forholdet mellom melkesyre, eddiksyre, pH og ammoniakk gjenspeiler hvor vellykket ensileringsprosessen har vært og dermed hvor stor risikoen er for at det skal gå varmgang i fôret etter åpning av siloen.

I godt konservert surfôr har melkesyrebakterier i fôret omdannet sukker til melkesyre. Melkesyra er viktig for å redusere pH og stabilisere fôret. For å unngå varmgang er det viktig å gjøre forholdene for melkesyrebakteriene så gode som mulig.

Forholdet mellom de ulike syrene har også stor betydning. Eddiksyre og propionsyre har, ved lav pH, god hemmende effekt på gjærsopp og motvirker således varmgang i fôret. Smørsyre hemmer også vekst av gjærsopp i surt miljø, men ettersom smørsyra har andre negative konsekvenser er det ikke ønskelig med utvikling av for mye smørsyre i ensileringsprosessen.

Varmgang kan forebygges

Varmgangsindeksen du mottar i grovfôrrapporten fra Eurofins Agro, forteller deg hvorvidt forholdene i din silo gir økt fare for varmgang eller ikke etter åpning av siloen. Varmgangsindeksen bør være så lav som mulig (under 20 anses som optimalt), og en varmgangsindeks mellom 35 og 50 tilsier at siloen er i risikosonen for varmgang. Dersom siloen er i risikosonen er det viktig å iverksette tiltak for å hindre eller redusere fôrtap når fôret tas i bruk. Aktuelle tiltak kan være:

• Øk vekten på silotildekkingen for å redusere oksygentilgangen i fôret
• Øk utfôringshastigheten ved å endre dyras fôrrasjon
• Siloer som er i risikosonen bør helst åpnes om vinteren, når utetemperaturen er lav
• Sørg for reine kutt i plansiloen for å redusere overflaten som eksponeres for luft
• Ikke fjern mer tildekking enn absolutt nødvendig og legg mest mulig tildekking tilbake etter uttak
• Vurder bruk av et tilsettingsmiddel som hemmer vekst av gjærsopp

Tips for et godt surfôr

• Velg riktig høstetidspunkt
• God fortørking, men pass på at fôret ikke blir for tørt
• Bruk riktig, og nok, ensileringsmiddel ved behov
• Rask innlegging av gras i siloen og god komprimering
• Rask tildekking og lufttett oppbevaring av fôret
• Analyser fôret ditt for å vite at konserveringen har gått som planlagt
• Legg en plan for utfôring i forhold til analyseresultatene, både med tanke på næringsinnhold og hygienisk kvalitet

Oppsummering

Dårlig konservering av graset kan forårsake varmgang i fôret. Varmgang kan oppstå i siloer både før åpning, ved åpning og under uttak av fôr. Analyse av fôrets hygieniske kvalitet og beregning av en varmgangsindeks hjelper deg å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at du kan iverksette tiltak for å minimere verditapet i fôret.

Flere indekser fra Eurofins Agro

Eurofins Agro tilbyr to ulike indekser som har med fôrets lagringsstabilitet og kvalitet å gjøre; konserveringsindeks og varmgangsindeks. Mens konserveringsindeksen gir en oversikt over hvor godt fôret er konservert, gir varmgangsindeksen en verdi på i hvilken grad fôret er i risikosonen for varmgang når siloen åpnes og fôret igjen kommer i kontakt med luft. Disse to indeksene inngår i analysepakkene Basis, Standard og Proff til drøvtygger.

I tillegg har Eurofins Agro utviklet N-indeks og S- indeks, som inngår i pakkene Standard og Proff. Disse indeksene hjelper deg å vurdere årets grovfôr i et gjødslingsperspektiv, der spesielt nitrogen- og svovelgjødslingen settes under lupen.