Få innsikt og bevis

  • Karbon i jorda og dens kvalitet
  • Utviklingen av karbonlageret

Jorda gir oss en unik mulighet til å lagre karbon og kan dermed bidra til å bremse klimaendringene. På verdensbasis er omtrent 1,5*1015 kg karbon lagret i det øverste meterlaget av jorda. Dette er rundt tre ganger så mye karbon som lagret i overjordisk biomasse og dobbelt så mye som finnes i atmosfæren. Jo mer karbon som lagres i jorda, jo mindre CO2 vil det være i atmosfæren.

Jordhelse

I tillegg til påvirkningen på klimaet, har karbonlagring også gunstige effekter på gårdsdriften. Karbon er nemlig lagret i organisk materiale, og det spiller en viktig rolle i jordhelsen. Organisk materiale påvirker:

  • Fysisk jordtilstand (for eksempel bearbeidbarhet, vannholdingskapasitet og gjennomtrengelighet)
  • Kjemisk jordtilstand (for eksempel kalium-, kalsium- og magnesiumbindingskapasitet)
  • Biologisk jordtilstand (for eksempel biologisk mangfold i jorda, sykdomsundertrykkelse, mineralisering av nitrogen og svovel)

Organisk materiale i jorda er imidlertid ikke stabilt. Organisk materiale brytes i gjennomsnitt ned med omtrent 2% per år i mineralsk jord. I praksis er dette sted- og tidsavhengig, og måling er den eneste måten å være sikker på mengden karbon i jorda.

Soil Carbon Check

Soil Carbon Check er en unik jordprøve som gir innsikt i karbonlagrene i jorda. I tillegg følger den utviklingen som skjer over tid, også omregnet til hvor mye CO2 som er fjernet fra atmosfæren. Med en årlig Soil Carbon Check kan man se om karbonlagringen i jorda øker. Soil Carbon Check bruker en jordanalyse med nær-infrarød spektroskopi (NIRS). Denne undersøkelsesmetoden er rask, effektiv og klimavennlig.

I landbruket finnes det gode muligheter til å påvirke jordas evne til å lagre karbon. Hvordan det gjøres kan variere fra gård til gård. Planter produserer biomasse gjennom fotosyntese og fanger dermed CO2 fra luften i sitt organiske materiale, som blader, stilker, frukt og røtter. All biomasse som ikke høstes, kan i teorien bli jordorganisk materiale. Ved å pløye jorda sjeldnere, eller å så grønngjødsel, tar man gode grep for å øke jordas karbonlager. Analyseverktøyet Soil Carbon Check gir innsikt i hvor mye karbon som er lagret i jorda og dens kvalitet, samt konkrete tiltak til hvordan man kan gå frem for å øke karbonlageret over tid.

Les mer

Analysepakke

​Nødvendig mengde pr prøve: 1 liter jord
1 prøve dekker opptil 30-50 dekar avhengig av landskapet og terrenget.

Soil Carbon Check - Kr 795,- eks mva pr prøve
 

Analyserapporten besvarer 4 spørsmål:

  1. Hvor mye karbon er lagret i jorda?
  2. Hvor stabilt er jordkarbonet?
  3. Hvordan kan jeg øke karbonlagringen i jorda?
  4. Hvordan utviklies karbonlageret i jorda over tid?

Nedlastinger

Navn Dato Fil
Brosjyre Soil Carbon Check 27-06-2024
Bestillingsskjema Soil Carbon Check 27-06-2024
Eksempelrapport Soil Carbon Check (engelsk) 20-11-2024
Fact Sheet Soil Carbon Check 21-11-2024

FAQ

Spørsmål og svar på Soil Carbon Check

Hva er nytt i Soil Carbon Check?

Soil Carbon Check er en jordprøve som gir unik innsikt i mengden CO2 som er lagret i jorden og utviklingen av CO2-fangst over tid. Soil Carbon Check er basert på en organisk materie og organisk karbonbestemmelse med nær infrarød spektroskopi (NIRS). Soil Carbon Check-rapporten støttes av Carbon Calculator. Denne hendige kalkulatoren gjør det mulig å bestemme effekten som avlingssyklus, grønn gjødsel / dekkvekst, dyregjødsel eller kompost har på karbonfangst. Rådene som følger, gjør det mulig å optimalisere karbonhåndtering til de spesifikke forholdene på en gård.


Les mer

Hvorfor bør jeg utføre Soil Carbon Check årlig?

Oppbyggingen av organisk materiale i jorden tar tid og krever kontinuerlig oppmerksomhet fra bonden / produsenten. Jordforvaltning og mineralisering av jordlivet har stor effekt på karbonfangst. Klimatiske forhold, temperatur og nedbør er også svært innflytelsesrike. Årlig overvåking gir innsikt i den faktiske tilstanden til jorden; måling og remåling av jordkarbonstatusen bør (forhåpentligvis) føre til en betydelig økning i CO2-lagring. Når Soil Carbon Check-analysen utføres årlig, kan forbedring bevises mye raskere.


Les mer

Når er det best å ta ut prøver til Soil Carbon Check?

Prøver til Soil Carbon Check tas ut når jorda er forholdsvis stabil. Det vil si fra august/september og fram til gjødsling på våren. Prøvene bør tas ut i samme dybde hvert år, og ikke dypere enn 30 cm. Prøven skal være representativ for området og mengden jord skal være omkring 1 liter jord per prøve.


Les mer

Hva er den beste dybden for prøver til Soil Carbon Check?

Karbon kommer inn i jorden via nedbryting av organisk materiale fra rotekstrakter (stoffer i rhizosfæren som skilles ut av røttene til levende planter og mikrobielt modifiserte produkter av disse stoffene). Det er derfor best å ta prøver av jordlaget der de fleste røttene befinner seg, eller ploglaget (da dette er blandet med organisk materiale). Vi anbefaler en dybde på 30 cm, hvis mulig.


Les mer

Kan jeg fortsatt utføre en Soil Carbon Check når organisk materiale er høyt, som på torvjord?

Ta kontakt med oss når du vet at du har organisk jord.


Les mer

Kan en Soil Carbon Check brukes på både dyrket mark og gress?

Gressletter er veldig egnet for lagring av organisk karbon i jord; permanente gressletter binder karbon spesielt lett. Imidlertid er dyrket mark også egnet for karbonlagring, og selv om karbonbinding i dyrkningssystemer kan være utfordrende, er det svært høyt potensial.


Les mer

Hvordan lagrer jorden CO2?

Jordorganisk materiale er den samlede betegnelsen på alt materiale som finnes i jorden og som kommer fra mikroorganismer, planter og dyr. Organisk materiale består i stor grad av komplekse molekyler av karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H). Det inneholder også andre organiske stoffer (f.eks. proteiner og aminosyrer) som inkluderer nitrogen (N), fosfor (P) og svovel (S).



Som en retningslinje utgjør karbon omtrent 50% av det organiske materialet; imidlertid varierer denne prosentandelen betydelig (mellom 30 og 70%). Det faktiske karboninnholdet avhenger av faktorer som opprinnelsen til det organiske materialet og jordtypen.


Les mer

Hvordan kan jeg øke karbonlagring i jorda?

Det finnes flere måter å fange CO2 i jorden på. Den beste metoden avhenger av gårdsdriftstypen. Her er noen forslag:




  • Forbedre / tilpasse avlingssyklusen. Avlinger som mais, poteter og løk tar opp mye næringsstoffer fra jorden og etterlater lite avlingrester. Avlinger som hvete, bygg og gress danner mye organisk materiale og bidrar dermed til oppbygging av organisk materiale.

  • Tilfør ekstra organisk materiale med dyregjødsel eller kompost. I den sirkulære økonomien vil bruken av kompost bli stadig viktigere.

  • Så grønn gjødsel / dekkvekst for å sikre at det vokser en avling på jordet så mye som mulig. Det finnes flere typer grønn gjødsel, og deres bidrag til organisk materiale varierer. Valg av grønn gjødsel avhenger av lokale forhold, jordhelse og klima.

  • La avlingsrester (røtter, stubber osv.) ligge igjen på jorden så mye som mulig etter dyrking. Dette bidrar til jordhelsen og oppbyggingen av organisk materiale og forhindrer erosjon.

  • Sørg for optimal avlingsvekst. Gjødsling som er tilpasset avlingen og jorden, samt tilstrekkelig med vann, er nødvendig. Jord- og avlingsanalyser vil gi deg uunnværlig innsikt i å optimalisere gjødslingen og sikre at avlingen mottar akkurat riktig mengde næringsstoffer under dyrkingen.


Les mer

Hvordan bidrar organisk materiale til jordhelsen?

Organisk materiale påvirker biologisk, kjemisk og fysisk jordfruktbarhet. Organisk materiale gir nitrogen (N), svovel (S) og andre næringsstoffer til avlingene ved å bli frigjort under nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoffer som kalium (K), magnesium (Mg) og kalsium (Ca) er løst bundet til organiske molekyler, som er svakt negativt elektrisk ladet. De kan derfor holde positivt ladede ioner som ammonium (NH4+) eller kalium (K+) til CEC.



Organisk materiale beholder fuktighet. Arealer med høyere innhold av organisk materiale er derfor mindre sårbare for tørke og kan mer effektivt ‘fange’ vann fra nedbør. Det er mat for jordorganismer, derfor viktig ikke bare for mineralisering, men også for jordens motstandskraft. Til slutt forbedrer organisk materiale jordens arbeidsevne.


Les mer

Hvordan er balansen i jordens organiske materiale?

Mesteparten av organisk materiale er stabilt; imidlertid kan organisk materiale forsvinne gjennom nedbrytning av jordlivet og det blir supplert igjen ved tilførsel av for eksempel gjødsel, kompost og avlingerester. Forskjellen mellom tilførsel og nedbrytning avgjør om innholdet er i balanse. Hvis nedbrytningen er høyere enn tilførselen, vil innholdet av organisk materiale synke og omvendt.


Les mer

Hva er effektivt organisk materiale?

Effektivt organisk meteriale er den delen av organisk materiale som forblir i jorden ett år etter påføring av avlingerester, gjødsel eller kompost. I det første året etter påføring forsvinner en stor del av organisk materiale fordi det er lett nedbrytbart. Bidraget fra denne fraksjonen til innholdet i jorden er derfor ganske lite. Bidraget fra den mer stabile fraksjonen er større.


Les mer

Hva er karbonkalkulatoren?

Soil Carbon Check-rapporten støttes av karbonkalkulatoren. Denne hendige kalkulatoren gjør det mulig å bestemme effekten som en avling, grønn gjødsel/dekkvekst, dyregjødsel eller kompost har på karbonfangst. Rådene som følger, gjør det mulig å optimalisere karbonhåndtering i samsvar med de spesifikke forholdene på en gård.



Du kan bruke lenken eller QR-koden på rapporten din for å åpne karbonkalkulatoren. Karbonkalkulatoren vil deretter ta dine siste personlige jordkarbondata. Bruk disse dataene til å optimalisere valget av avling eller hvilken gjødsel/grønn gjødsel/kompost du skal bruke på din jord.

Kalkulatoren kommer snart på norsk. I mellomtiden kan du ta en titt på den engelske versjonen her.


Les mer

Metode

Eurofins måler SOC (Soil Organic Carbon) ved hjelp av NIR i henhold til ISO 17184 (2015) kalibrert med våtkjemisk tørrforbrenningsmetode i henhold til ISO 10694 (1995). Metodikken anbefales av Verra for å måle SOC- og SOC-endringer i tid og er kompatibel med Eurofins' metoder for tørrforbrenning og NIR.
Det er en rask, kvantitativ, ikke-destruktiv og effektiv måte å måle mange fysiske, biologiske og kjemiske jordegenskaper på med spektraldata. For dette må datasettene være tilstrekkelig store.

Eurofins Agro startet i 1986 med å bruke NIRS for fôrverdianalyse og i 2003 for jordanalyse. I mellomtiden er over 1.000.000 jordprøver blitt analysert og lagret i databasen. Alle parametere som analyseres med NIRS-undersøkelse har en våtkjemisk referansemetode. Slik har Eurofins Agro kunnet matche NIRS-spektra og med presisjon måle ofte brukte agronomiske parametere.

Les mer