Soil Carbon Check er en jordprøve som gir unik innsikt i mengden CO2 som er lagret i jorden og utviklingen av CO2-fangst over tid. Soil Carbon Check er basert på en organisk materie og organisk karbonbestemmelse med nær infrarød spektroskopi (NIRS). Soil Carbon Check-rapporten støttes av Carbon Calculator. Denne hendige kalkulatoren gjør det mulig å bestemme effekten som avlingssyklus, grønn gjødsel / dekkvekst, dyregjødsel eller kompost har på karbonfangst. Rådene som følger, gjør det mulig å optimalisere karbonhåndtering til de spesifikke forholdene på en gård.

Oppbyggingen av organisk materiale i jorden tar tid og krever kontinuerlig oppmerksomhet fra bonden / produsenten. Jordforvaltning og mineralisering av jordlivet har stor effekt på karbonfangst. Klimatiske forhold, temperatur og nedbør er også svært innflytelsesrike. Årlig overvåking gir innsikt i den faktiske tilstanden til jorden; måling og remåling av jordkarbonstatusen bør (forhåpentligvis) føre til en betydelig økning i CO2-lagring. Når Soil Carbon Check-analysen utføres årlig, kan forbedring bevises mye raskere.

Prøver til Soil Carbon Check tas ut når jorda er forholdsvis stabil. Det vil si fra august/september og fram til gjødsling på våren. Prøvene bør tas ut i samme dybde hvert år, og ikke dypere enn 30 cm. Prøven skal være representativ for området og mengden jord skal være omkring 1 liter jord per prøve.

Karbon kommer inn i jorden via nedbryting av organisk materiale fra rotekstrakter (stoffer i rhizosfæren som skilles ut av røttene til levende planter og mikrobielt modifiserte produkter av disse stoffene). Det er derfor best å ta prøver av jordlaget der de fleste røttene befinner seg, eller ploglaget (da dette er blandet med organisk materiale). Vi anbefaler en dybde på 30 cm, hvis mulig.

Ta kontakt med oss når du vet at du har organisk jord.

Gressletter er veldig egnet for lagring av organisk karbon i jord; permanente gressletter binder karbon spesielt lett. Imidlertid er dyrket mark også egnet for karbonlagring, og selv om karbonbinding i dyrkningssystemer kan være utfordrende, er det svært høyt potensial.

Jordorganisk materiale er den samlede betegnelsen på alt materiale som finnes i jorden og som kommer fra mikroorganismer, planter og dyr. Organisk materiale består i stor grad av komplekse molekyler av karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H). Det inneholder også andre organiske stoffer (f.eks. proteiner og aminosyrer) som inkluderer nitrogen (N), fosfor (P) og svovel (S).

Som en retningslinje utgjør karbon omtrent 50% av det organiske materialet; imidlertid varierer denne prosentandelen betydelig (mellom 30 og 70%). Det faktiske karboninnholdet avhenger av faktorer som opprinnelsen til det organiske materialet og jordtypen.

Det finnes flere måter å fange CO2 i jorden på. Den beste metoden avhenger av gårdsdriftstypen. Her er noen forslag:

• Forbedre / tilpasse avlingssyklusen. Avlinger som mais, poteter og løk tar opp mye næringsstoffer fra jorden og etterlater lite avlingrester. Avlinger som hvete, bygg og gress danner mye organisk materiale og bidrar dermed til oppbygging av organisk materiale.
• Tilfør ekstra organisk materiale med dyregjødsel eller kompost. I den sirkulære økonomien vil bruken av kompost bli stadig viktigere.
• Så grønn gjødsel / dekkvekst for å sikre at det vokser en avling på jordet så mye som mulig. Det finnes flere typer grønn gjødsel, og deres bidrag til organisk materiale varierer. Valg av grønn gjødsel avhenger av lokale forhold, jordhelse og klima.
• La avlingsrester (røtter, stubber osv.) ligge igjen på jorden så mye som mulig etter dyrking. Dette bidrar til jordhelsen og oppbyggingen av organisk materiale og forhindrer erosjon.
• Sørg for optimal avlingsvekst. Gjødsling som er tilpasset avlingen og jorden, samt tilstrekkelig med vann, er nødvendig. Jord- og avlingsanalyser vil gi deg uunnværlig innsikt i å optimalisere gjødslingen og sikre at avlingen mottar akkurat riktig mengde næringsstoffer under dyrkingen.

Organisk materiale påvirker biologisk, kjemisk og fysisk jordfruktbarhet. Organisk materiale gir nitrogen (N), svovel (S) og andre næringsstoffer til avlingene ved å bli frigjort under nedbrytning av organisk materiale. Næringsstoffer som kalium (K), magnesium (Mg) og kalsium (Ca) er løst bundet til organiske molekyler, som er svakt negativt elektrisk ladet. De kan derfor holde positivt ladede ioner som ammonium (NH4+) eller kalium (K+) til CEC.

Organisk materiale beholder fuktighet. Arealer med høyere innhold av organisk materiale er derfor mindre sårbare for tørke og kan mer effektivt ‘fange’ vann fra nedbør. Det er mat for jordorganismer, derfor viktig ikke bare for mineralisering, men også for jordens motstandskraft. Til slutt forbedrer organisk materiale jordens arbeidsevne.

Mesteparten av organisk materiale er stabilt; imidlertid kan organisk materiale forsvinne gjennom nedbrytning av jordlivet og det blir supplert igjen ved tilførsel av for eksempel gjødsel, kompost og avlingerester. Forskjellen mellom tilførsel og nedbrytning avgjør om innholdet er i balanse. Hvis nedbrytningen er høyere enn tilførselen, vil innholdet av organisk materiale synke og omvendt.

Effektivt organisk meteriale er den delen av organisk materiale som forblir i jorden ett år etter påføring av avlingerester, gjødsel eller kompost. I det første året etter påføring forsvinner en stor del av organisk materiale fordi det er lett nedbrytbart. Bidraget fra denne fraksjonen til innholdet i jorden er derfor ganske lite. Bidraget fra den mer stabile fraksjonen er større.

Soil Carbon Check-rapporten støttes av karbonkalkulatoren. Denne hendige kalkulatoren gjør det mulig å bestemme effekten som en avling, grønn gjødsel/dekkvekst, dyregjødsel eller kompost har på karbonfangst. Rådene som følger, gjør det mulig å optimalisere karbonhåndtering i samsvar med de spesifikke forholdene på en gård.

Du kan bruke lenken eller QR-koden på rapporten din for å åpne karbonkalkulatoren. Karbonkalkulatoren vil deretter ta dine siste personlige jordkarbondata. Bruk disse dataene til å optimalisere valget av avling eller hvilken gjødsel/grønn gjødsel/kompost du skal bruke på din jord.
Kalkulatoren kommer snart på norsk. I mellomtiden kan du ta en titt på den engelske versjonen her.