Fôring av hobbyhest
29 juli 2024 - Fagartikkel
Fôring av hest er et stort fagfelt. For de fleste er det å kunne sette opp en fôrplan til sin egen hest det viktigste. Det kan være vanskelig nok i seg selv. Her kommer noen tips på veien.
Hestens vekt
For å kunne sette opp en god fôrplan må man ha kjennskap til hestens vekt. Både ønsket vekt og nåværende vekt. Den sikreste måten er å bruke en egnet vekt. De fleste av oss har derimot ikke tilgang på en slik, men det finnes egne vektbånd beregnet til hest. Ved bruk av slike bånd skal en være klar over at disse kan ha en god feilmargin. Et alternativ er å bruke et helt vanlig målebånd. Formelen som her er foreslått er avhengig at hesten er “normalt” bygd.
((Brystomfang)2 x kroppslengde) / 8900= hestens vekt
Hestens behov
Hesten har behov for flere næringsstoffer. Å regne på alle disse er en stor jobb og krever mye kunnskap. I dag finnes det verktøy som kan brukes til nettopp dette. Et eksempel er programmet pc-horse. Dette programmet kan lastes ned fra nett, og ved kjøp av grovfôranalyse til hest hos Eurofins, får du 50% rabatt på standardversjonen.
Energi- og proteinbehov hos hobbyhest
Grunnleggende kjennskap til hestens energi- og proteinbehov forenkler oppgaven med å sette opp en fôrplan til hesten. Her skal vi se nærmere på hvordan dette gjøres til en hobbyhest.
Behov deles inn i vedlikeholdsbehov og produksjonsbehov, som til sammen utgjør hestens totale behov for det bestemte næringsstoffet. Vedlikehold vil si behovet for å opprettholde diverse livsfunksjoner. Produksjon er for eksempel arbeid, vekst, melkeproduksjon, og fosterproduksjon.
Vedlikeholdsbehov til energi beregnes slik: 0,0373 x kroppsvekt0,75
En hest på 500 kg vil med denne formelen ha et vedlikeholdsbehov på 3,94 FEh. Forenklet kan man si at hesten har et behov på 0,8 FEh per 100 kg. Dette vil gi et vedlikeholdsbehov for 4 FEh til en hest på 500 kg.
En hingst vil ha et vedlikeholdsbehov som er 10 % høyere enn hos hopper og vallaker. I tillegg vil vedlikeholdsbehovet øke for alle i kaldt vær.
Til arbeid har hesten behov for ekstra energi. Dette beregnes slik:
Lett trening: vedlikehold x 1,25
Moderat trening: vedlikehold x 1,50
Hard trening: vedlikehold x 1,75
Intens trening: vedlikehold x 2,00
Overvekt er blitt et vanlig problem hos dagens hobbyhester, og vi har lett for å overvurdere intensiviteten på treningen. Den gjennomsnittlige hobbyhest trenes stort sett ikke mer enn hva som betegnes lett trening. Om hesten blir overvektig kan dette være en indikasjon på et for høyt energiinntak i forhold til bruk.
Hestens proteinbehov er egentlig et behov for aminosyrer. Et fôr med en god aminosyresammensetning er et fôr med en god proteinkvalitet. Grovfôr og soya er eksempler på slike fôrmidler, mens rene kornsorter som bygg og havre har en dårligere proteinkvalitet. Får hesten dekket proteinbehovet gjennom godt grovfôr og eventuell kraftfôrblanding, får den også dekket sitt behov for nødvendige aminosyrene.
Til voksen hobbyhest er proteinbehovet 80 gram per FEh.
Fôrmidler i fôrrasjonen
Hesten er skapt til å spise en fiberrik kost store deler av dagen. Mange timer uten mat er ikke bra for hestens fordøyelse, samt at det kan være med på å utvikle stereotypisk adferd. Av den grunn anbefales det at fiberrikt grovfôr utgjør minimum 70 % av hestens daglige fôropptak. En fin tommelfingerregel er minimum 1,5 kg tørrstoff per 100 kg hest.
Alt fôr består av tørrstoff og vann. Det er i tørrstoffet næringen sitter og man må derfor ta hensyn til kg tørrstoff og ikke kg fôr. En hest på 500 kg behøver minimum 7,5 kg tørrstoff fra grovfôr. Har man høy med 85 % TS tilsvarer dette 8,8 kg fôr, mens ensilage med 50 % TS tilsvarer 15 kg fôr. Legger hesten på seg av denne mengden grovfôr, bør man velge et grovfôr med et lavere energiinnhold.
Kraftfôr og annet tilskudd brukes om hesten ikke får dekket alle sine behov gjennom grovfôret. Derfor er det viktig med en analyse av grovfôrets næringsinnhold, samt en mineralanalyse. Grovfôrets hygieniske kvalitet må heller ikke glemmes. Det vil si innhold av mikroorganismer som sopp, gjær og bakterier. Hos Eurofins Agro kan vi utføre alle disse analysene på ditt grovfôr. Se her for fullstendig oversikt over de analysene vi tilbyr.
Har hesten fortsatt behov for mineraler etter at energi- og proteinbehovet er dekket, brukes gjerne mineraltilskudd. Beregning av hestens mineralbehov er komplisert, og det blir ikke lettere ved at opptak av et enkelt mineral ofte påvirkes av andre mineralers tilstedeværelsen. Disse mineralene kalles antagonister.
Salt skal alltid tilføres dietten. Enten direkte i fôret eller med saltstein. Dette for å dekke hestens natriumbehov. En del hester klarer å regulere inntaket gjennom fri tilgang på saltstein, om treningsintensiteten er lav. Ved høyere saltbehov, som for eksempel gjennom hardere trening og/eller varme temperaturer, er ikke hesten alltid like god på å regulerer dette behovet på egenhånd. Hester som overdriver bruken av saltstein skal ikke ha fri tilgang på saltstein.
Ved hard trening, med mye svette, kan behovet for flere andre elektrolytter også øke. Ved valg av elektrolyttblanding bør en velge en som er konsentrert, og inneholder lite glukose.
Hesten skal til enhver tid ha fri tilgang på rent vann.
Til slutt
Det er vanskelig å kompensere et mindre egnet grovfôr med kraftfôr. Det beste er å legge vekt på et bra grovfôr, og eventuelt balansere opp med kraftfôr og andre tilskudd om dette er nødvendig.
