Ikke glem den hygieniske kvaliteten i grovfôret
24 oktober 2024 - Fagartikkel
Et grovfôr som i utgangspunktet har en god næringsverdi, kan være mindre egnet som dyrefôr grunnet en dårlig hygienisk kvalitet. Et slikt fôr vil ikke bare kunne gi et redusert fôropptak, men i mange tilfeller også være direkte helseskadelig.
Den hygienisk kvalitet i fôret vil si forekomsten av mugg, bakterier, sporer og gjærsopp. Disse mikroorganismene finnes naturlig i miljøet rundt oss, og er avhengig av blant annet fuktighet og som oftest luft for å formere seg. Selv et grovfôr av god kvalitet vil ikke være helt fritt for uønskede mikroorganismer. Det er derfor viktig med god håndtering, både under produksjon og lagring, for et vellykket sluttresultat.
Hvorfor dårlig hygienisk kvalitet
Det er mange faktorer som påvirker grovfôrets hygieniske kvalitet. Særlig viktig er det at fôret ikke forurenses med jord eller husdyrgjødsel rett før eller under høsteprosessen, at fôret konserveres på en god og effektiv måte, samt at lagring skjer på en slik måte at den hygieniske kvaliteten ikke forringes.
Om fôret ikke er lagringstørt vil en vellykket ensilering være viktig med tanke på holdbarhet, smaklighet og næringsverdi. I denne prosessen er melkesyrebakteriene en viktig bidragsyter, og de krever et fuktig og lufttett miljø. Om forholdene ligger til rette vil disse omdanne sukker til melkesyre på en effektiv måte, slik at næringstapet blir minst mulig. Dette senker pH raskt, og gir mindre gunstige vekstvilkår for en rekke uønskede mikroorganismer.
Om det er mindre fuktighet tilstede vil ikke ensileringsprosessen være like effektiv. I tillegg vil fôret være mer utfordrende å pakke lufttett. Oppblomstring av mugg- og gjærsopp under lagring er derfor ofte et større problem ved høyere tørrstoffinnhold.
Muggsopp
Muggsopper er flercellede organismer som variere mye i farge og utseende. Felles for dem alle er at de behøver luft og fuktighet for å vokse, men enkelte arter vokser selv ved lav oksygenkonsentrasjon. Om forholdene ligger til rette for dette, vil muggsopp vokse raskt i temperaturer omkring 25°C. Ved lavere temperaturer vil veksten derimot avta, men enkelte arter utvikler seg i temperaturer helt ned mot minus 10°C.
Muggsopp i fôr sees tidvis i sammenheng med helseproblemer hos dyr, og eventuelt røkter. Mykotoksiner er giftstoffer produsert av muggsopp, og disse kan gi akutte og kroniske symptomer hos dyra. En del muggsopper produserer også sporer. Sporene fra sopp er uheldige å puste inn, og kan gi luftveisproblemer og allergi. Videre vil muggent fôr kunne føre til nedsatt fôropptak, som igjen gir en redusert produksjon.
Feltmuggsopp vil si sopp som vokser på stående gress, mens lagringsmuggsopp vokser på lagret fôr. Lagringsmuggsopp er mindre avhengig av fuktighet enn feltmuggsopp. En skal likevel være oppmerksom på at en fuktig lagringsplass kan gi muggvekst selv om fôret i utgangspunktet var lagringstørt.
Gjærsopp
Gjærsopper er encellede organismer som hovedsakelig finnes i ensilert fôr. Disse trives best ved god lufttilgang, men klarer seg også i et luftfritt miljø. Under anaerobe (luftfrie) forhold vil gjærsopp kunne forbruke tilgjengelig sukker og produsere etanol. En vellykket ensileringsprosess vil kunne forhindre dette, ved at sukkeret i stedet forbrukes av melkesyrebakterier til å senke pH og stabilisere fôret.
Hvis det er gjærsopp tilstede i fôrmassen, vil det etter åpning av silo/ball kunne bli en oppblomstring av nettopp gjærsopp. Dette fører til at fôrets holdbarhet reduseres grunnet varmgang i fôret. Da brytes verdifulle næringsstoffer ned, samt smaklighet reduseres. I tillegg kan pH heves slik at skadelige bakterier og muggsopp får bedre vekstvilkår.
En tørre ensilage vil være mer utfordrende å pakke tett, og det oppstår lettere luftlommer ved pakking. Dette muliggjør vekst av gjærsopp allerede før åpning av silo/ball. Da gjærsopp er avhengig av en del fuktighet, vil ikke dette være en problemstilling i lagringstørt høy.
Gjærsopp produserer ikke mykotoksiner, og det antas at gjærsoppen i seg selv ikke er skadelig for dyra. Mye gjærsopp vil derimot redusere fôrutnyttelsen, som igjen vil redusere dyrets produksjon. Gjærsopp vil også kunne påvirke lagringsstabiliteten i fôret, da den vil bedre vekstvilkårene for muggsopp.
Sporer
Sporer i melk gir kvalitetstrekk og vil kunne føre til store kostnader for bonden. Sporene er motstandsdyktige mot blant annet høye temperaturer og desinfeksjonsmidler, samt at de går ufordøyd gjennom fordøyelsen. Om de først får fotfeste i fjøset kan de være vanskelig å bli kvitt, og det er derfor viktig med nøye renhold av dyr, fjøs og melkeutstyr.
Naturlig i jord og vann finnes det mange ulike bakterier. Noen av disse vil under ugunstige forhold kapsle seg inn i sporer og bli inaktive. De går inn i en slags hvilemodus og vil aktiveres når vekstvilkårene igjen blir gode.
Bakterier som formerer seg i luftfrie miljø kalles anaerobe bakterier. Klostridier er et eksempel på slike bakterier, og smørsyrebakterien er en velkjent klostridie. Om gresset blir forurenset av jord eller gjødsel med smørsyrebakterier, vil disse kunne komme inn i fjøset med grovfôret. Spesielt i feilgjæret ensilert fôr kan de få gode vekstvilkår. Smørsyrebakteriene er lite aktive ved tørrstoff høyere enn 40 %, eller pH lavere enn 4,2. Dette gjør at man kan finne mye sporer i fôret selv om det ikke er smørsyre tilstede.
Aerobe bakterier skiller seg fra smørsyrebakteriene ved at de behøver luft for å vokse. Av disse er det først og fremst Bacillus cereus som skaper problemet med sporer i melk. Denne bakterien er ofte et større problem om sommeren når dyra går på beite. Dyr og utstyr forurenses gjerne med sporer fra et gjørmete beite eller sporeinfisert husdyrgjødsel, og på den måten finner de veien over i melka.
Koliforme bakterier
Enterobakterier finnes naturlig på gresset og er en konkurrent til melkesyrebakteriene, da de begge har sukker som næringssubstrat. De produserer blant annet eddiksyre, etanol og ammoniakk og er mest aktive i starten av ensileringsprosessen. Grunnen er at de er lite syretolerante og trives best ved pH omkring 7,0. Etter som pH reduseres i fôrmassen vil bakterienes vekst avta, og de vil dø ved pH lavere enn 4,5. En rask pH senking vil derfor være viktig for å unngå en oppblomstring av enterobakterier.
Escherichia coli (E.coli) er en tarmbakterie hos dyr og mennesker. Er fôret forurenset med E.coli, stammer dette trolig fra husdyrgjødsel. Bakterien kan blant annet forårsake mastitt og diaré. Spesielt spelam er sensitive for E.coli i miljøet, og sepsis og slevelam er sykdommer tilknyttet koli-infeksjon hos disse.
Aerobe mikroorganismer 30 C
I høy og lagringstørr halm analyseres det for aerobe mikroorganismer. Dette vil si det totale innhold av bakterier som er avhengig av luft for å utvikle seg i fôret. Bakteriene lever naturlig i jord og vann, og er avhengig av mer fuktighet enn muggsopp.
Et høyt antall aerobe bakterier kan indikere feil ved håndteringen av grovfôret. Det er viktig med en rask tørkeprosess, samt unngå forurensning med jord. Lagringstørt fôr kan også ta til seg fuktighet under lagring, og dette kan redusere holdbarheten betraktelig.
Listeria
Listeriose forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes. Denne bakterien er først og fremst et problem for sau, og da spesielt yngre dyr. Om grovfôret forurenses med jord og/eller sauemøkk øker faren for listeria i fôret. Da bakterien trives bedre ved høyere pH og temperatur, vil forebyggende tiltak være å sikre grovfôr av god hygienisk kvalitet på grovfôret, samt en vellykket gjæringskvalitet.
