Næringsinnhold i grovfôr til hest

Grovfôr utgjør den største og viktigste delen av hestens totale fôrrasjon. Det gir ikke bare metthetsfølelse og tidsfordriv, men tilstrekkelig med grovfôr av riktig kvalitet vil også kunne forhindre sykdom og bedre hestens prestasjoner. I Norge selges alt kraftfôr med en varedeklarasjon, men kjenner du næringsinnholdet i grovfôret ditt?

Mengde grovfôr anbefalt til hest er minst 1,5 kg TS/100 kg levendevekt, med 1 kg TS/100 kg levendevekt som et absolutt minimum.

 

Tørrstoff (TS)

Grovfôr består av vann og tørrstoff. Det er i tørrstoffet all næringen sitter og alle parametre blir derfor oppgitt per kg tørrstoff. Dette gjør det lettere å sammenlikne analyseverdiene på ulike analysebevis. Det er viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å kunne beregne hvor mange kg grovfôr en hest skal tildeles i fôrrasjonen, se eksempelet nedenfor.

10 kg fôr med 50 % TS inneholder 5 kg TS og 5 kg vann
10 kg fôr med 84 % TS inneholder 8,4 kg TS og 1,6 kg vann
En hest med behov for 4 FEh som skal tildeles grovfôr med energiinnhold 0,64 FEh/kg TS: 4 FEh/0,64 = 6,25 kg TS
En må gi flere kg ensilasje enn høy for å oppnå samme energimengde fra grovfôret:
Ensilasje (50 % TS): 6,25 kg TS/ 0,50 = 12,5 kg fôr
Høy (84 % TS): 6,25 kg TS/ 0,84 = 7,4 kg fôr

 

Energi

Energi henter hesten fra ulike organiske komponenter i fôret. I grovfôr er det fordøyelig fiber som utgjør den viktigste kilden til energi. Den totale mengde energi i fôret kalles bruttoenergi (BE). Bruttoenergi tar imidlertid ikke hensyn til energitap gjennom fordøyelsen, og er derfor ikke et egnet mål for hestens energibehov.

En målenhet som ofte brukes på energi er megajoule (MJ). I Norge bruker vi imidlertid som «forenhet hest», forkortet til FEh. 1 FEh tilsvarer 9,414 MJ i nettoenergi. Ved bruk av utenlandsk fôr må man ha kjennskap til om MJ er oppgitt i fordøyelig-, omsettelig- eller nettoenergi. På våre analysebevis oppgir vi, i tillegg til FEh, omsettelig energi i g/ kg TS. Dette brukes også blant annet i Sverige.

Hva er så forskjellene på fordøyelig-, omsettelig- og nettoenergi? Fordøyelig energi (DE) er bruttoenergi minus energitap gjennom gjødsla. Trekker man i tillegg fra energitap gjennom urin og tarmgass, står man igjen med omsettelig energi (OE). Energi tapes også gjennom varmeproduksjon i selve fordøyelsesprosessen. Om dette trekkes fra den omsettelige energien, står man igjen med nettoenergi (NE). Se figur.

Ved hjelp av FEh deles grovfôret inn i fem H-klasser. H1 har høyest energiinnhold, mens H5 har lavest energiinnhold. Det er verdt å merke seg at H-klassene kun sier noe om fôrets energiinnhold, ikke om fôrkvaliteten eller næringsinnholdet generelt. Du kan se inndelingen i H-klasser i tabellen nedenfor.

Tabell 1. Energiinnhold delt i H-klasser
H-klasse FEh/kg TS
H1 > 0,62
H2 0,62 - 0,58
H3 0,57 - 0,52
H4 0,51 - 0,46
H5 < 0,46

 

Vedlikeholdsbehov hos kaldblodshester og uforedlede ponniraser beregens ved hjelp av en formel:

Vedlikeholdsbehov = 0,0373 x VEKT 0,75
Til en hest på 500 kg vil det gi et vedlikeholdsbehov på: 0,0373 x 5000,75= 3,9 FEh
Litt forenklet kan man si at små hester har et vedlikeholdsbehov på 1 FEh/ 100 kg, mens store hester har et vedlikeholdbehov på 0,8 FEh/ 100 kg.
Det gjøres et tillegg for enkelte raser/typer hest:
Varmblodshester og kaldblodstravere: X 1,05
Fullblodshester: X 1,10
Hingst: X 1,10

 

Kulde,fuktighet og vind øker vedlikeholdsbehovet. Behovet for energi øker også ved arbeid, drektighet, melkeproduksjon og vekst. Hestens energibehov ved arbeid regnes ut som vist i tabellen nedenfor.

Tabell 2: Energibehov ved trening
Treningstype Vedlikeholdsfaktor Aktivitet
Lett trening Vedlikehold x 1,25 Hobnbyhester
Middels trening Vedlikehold x 1,50 Dressur og sprang
Hard trening Vedlikehold x 1, 75 Travhester
Intens trening Vedlikehold x 2,00 Galopphester

 

Protein

Proteininnhold i grovfôr vil påvirkes av ulike faktorer, som høstetidspunkt, gjødsling og botanisk sammensetning. En gressblanding med mye kløver vil for eksempel ha et høyere proteininnhold enn en ren gressblanding. Proteinet sitter først og fremst i bladmassen, og når stengelandelen øker vil proteininnholdet i fôret gå ned. Gress ved blomstring vil derfor ha et lavere proteininnhold enn gress ved skyting.

Det er viktig at fôrrasjonen dekker hestens proteinbehov. Overfôring med protein er imidlertid ikke heldig, da utskillelse av protein er energikrevende.
Hesten kan ikke nyttegjøre seg alt proteinet som finnes i fôret. Proteinbehovet beregnes derfor ut fra fordøyelig protein.
Proteinbehovet til en voksen hest er 80 gram fordøyelig protein per FEh. Proteinbehovet er høyere til unghest, drektige hopper og til hopper som gir melk.

Fôrets innhold av fordøyelig protein (g/kg TS) deles inn i fem klasser, se tabell 3.

Tabell 3: Proteinklasser i grovfôr til hest
Klasse Fordøyelig protein g/kg TS
Svært høyt > 115
Høyt 91 - 115
Middels 66 - 90
Lavt 40 - 65
Svært lavt < 40

 

Aske

Aske er det samlede mineralinnholdet i grovfôret. Blir innholdet av aske høyere enn 100 gram/ kg TS kan dette være en indikasjon på jordinnblanding i fôret. Forurensing fra jord kan for eksempel skyldes at høsteredskapen er stilt for lavt, slik at gresset slås for nærme bakken. Jordinnblanding forurenser prøvematerialet slik at resultatet for de andre næringsstoffene vil kunne påvirkes. Dette skjer fordi jorda i prøvematerialet vil inngå i det totale tørrstoffet, og påvirke den prosentvise fordelingen av de ulike næringsstoffene.

Fiber (NDF, ADF og ADL)

Fiber er hestens viktigste energikilde og brytes ned mikrobielt i baktarmen. For et godt mikrobielt miljø er det viktig å fôre med nok fordøyelig fiber. En velfungerende tarm er viktig for god helse. Fiber vil også binde væske, gi metthetsfølelse og øke spyttproduksjonen. På analyserapporten vil du finne tre verdier som alle beskriver fiberinnholdet i fôret; NDF, ADF og ADL.

NDF er den totale mengden fiber. Mengden NDF vil øke etter som gresset blir eldre og andelen av stengel blir større i forhold til andelen med bladverk. NDF består av celleveggstoffene hemicellulose, cellulose og lignin.

ADF vil si andel cellulose og lignin i fôret, mens ADL er andelen lignin. Lignin er et aromatisk polymer som binder seg til fiberet og gjør dette ufordøyelig. Etter som gresset blir eldre vil andelen lignin øke. Da vil en større del av fôret ikke bli brutt ned, med den følge at færre næringsstoffer kan tas opp i hestens fordøyelseskanal. Spesielt etter blomstring vil fordøyeligheten av NDF gå raskt ned.

Til hest ønsker vi et høyere nivå av NDF enn til melkeku. Blir derimot innhold av NDF og ADF for høyt, vil næringsverdien bli for lav også til lavtytende hester. Ønsket innhold av NDF ligger mellom 550 til 650 g/ kg TS. NDF-innhold i det øvre sjiktet vil gi mindre energi, men en større metthetsfølelse.

I tabell 4 oppgis anbefalt mengde fi ber til hest. Normalt innhold i norsk grovfôr ligger på 20 til 50 g/ kg TS.

Tabell 4: Fiberinnhold i grovfôr
Type Består av Anbefalt mengde til hest
NDF Hemicellulose
Cellulose
Lignin		  550 til 650 g/kg TS
ADF Cellulose
Lignin 		 Over 450 g/kg TS har lite næringsmessig verdi
ADL Lignin  Så lavt som mulig.
Normalinnhold er 10 - 80 g/kg TS

 

Råtrevler

Analyse av råtrevler (Weende) er en eldre metode for fiber, og som i nyere tid er estattet med NDF (Van Soest). I motsetning til NDF gir analyse av råtrevler svar på bare deler av de ulike fiberfraksjonene. Metoden er likevel fortsatt i bruk da den gir et relativt godt bilde på fiberinnhold i korn. Til grovfôr er ikke metoden like god.

I kraftfôr til enmagede dyr oppgis fiber som råtrevler. Av den grunn analyserer vi råtrevler også i grovfôr til hest. Det er denne verdien som brukes videre i fôrplanleggingsprogrammer, som for eksempel PC-horse. Vanlig innhold av råtrevler i grovfôr til hest ligger omkring 260 til 360 g/kg TS.

Sukker

Hos Eurofins Agro analyseres sukker som etanolløselig sukker (ESC). Dette er enkle sukkearter som blir tatt opp i hestens tynntarm.

Sukkernivået i det ferdige fôret avhenger av mengde sukker ved slått, tap fra celleånding i tørkeprosessen og eventuelt tap gjennom en ensileringsprosess. Et fuktigere fôr vil ha en sterkere ensilering og dermed også et større tap av sukker.

Sukker produseres gjennom fotosyntesen og mye sol gir en høyere sukkerproduksjon. Om man ønsker et lavt sukkerinnhold i fôret kan det være lurt å slå gresset tidlig på morgenen etter en temperert natt.

Normalverdi av etanolløselig sukker i høy ligger omkring 100 til 120 gram sukker/kg TS.

I tabellene 5 og 6 nedenfor kan du se analyseverdien av sukker i henholdsvis ensilasje og høy analysert hos Eurofins Agro Norge i årene 2017 til 2020.

Tabell 5: Sukkerinnhold i ensilasje fra 2017 til 2020
Ensilasje Gj. snitt g/kg TS Median g/kg TS Minimum g/kg TS Maksimum g/kg TS
2017 113 115 12 239
2018 100 115 12 206
2019 107 107 10 215
2020 105 101 11 223

 

Tabell 6: Sukkerinnhold i høy fra 2017 til 2020
Ensilasje Gj. snitt g/kg TS Median g/kg TS Minimum g/kg TS Maksimum g/kg TS
2017 121 122 12 234
2018 100 106 11 271
2019 113 110 17 281
2020 103 98 17 242

 

For hester i rett hold og som brukes aktivt, vil sukker i grovfôr sjelden utgjøre noe problem.Til hester som er utsatt for fôringsrelaterte sykdommer bør man derimot være mer oppmerksom på nivået av sukker i grovfôret. Dette gjelder spesielt ponnier og tyngre hesteraser. Det viktigste tiltaket for å unngå fôringsrelaterte sykdommer er å forhindre overvekt.

Fruktan

Hos Eurofins Agro får du en direkte analyse av fruktan, ikke en beregnet analyse basert på ulike sukkeranalyser. Foreløpig vil fruktan analyseres i høy og høyensilage med over 75 % tørrstoff.

Sukker i grovfôr vil hovedsakelig lagres som fruktan i norske gressorter. I motsetning til de enkle sukkerartene brytes ikke fruktan ned i hestens tynntarm. Mye fruktan vil kunne gi ubalanse i hestens baktarm, som igjen kan føre til fôringsrelatrete sykdommer hos hester som er disponert for dette. Det er derimot usikkerhet rundt hva som er for mye fruktan og hvor stor betydning fruktan faktisk har for utviklingen av fôringsrelaterte sykdommer.

Friske hester i rett hold vil stort sett ikke ha problemer med å håndtere fruktan i grovfôr. For en sunn fordøyelse er det viktig med lang tilvenning ved fôrskifte slik at hestens fordøyelse får tilpasset seg det nye fôret. I tillegg bør man unngå overvekt og hard beiting, da fruktan hovedsakelig finnes nederst på stengelen.

Tabell 7 viser fruktanverdier fra høy og tørr høyensilasje i 2020. Disse tallene er hentet fra alle prøver analysert hos Eurofins Agro, både i Norge og Sverige. Gjennom analyser utført hos Eurofins Agro i Norge og Sverige ser vi en tendens til at det er en sammenheng mellom et høyere fruktannivå og et høyere sukkernivå.

Tabell 7: Fruktan i høy og tørr høyensilasje for 2020
Fruktan Gj. snitt g/kg TS Median g/kg TS Min. g/kg TS Maks. g/kg TS
Norge 30 23 2 134
Norge + Sverige 30 24 2 134

 

Stivelse

Stivelse inngår ikke i næringspakken til hest, men kan bestilles som et tillegg. I motsetning til de vanlige næringsparametrene analyseres stivelse med tradisjonell kjemisk metode og ikke hurtigmetoden NIRS.

Det er først og fremst gjennom kraftfôret hesten får tilført stivelse. Dette fordi norske gressarter har tilnærmet ingen stivelse. Mange ønsker likevel en analyse av stivelsen i grovfôret. Dette for å ha kontroll over hestens inntak.

På høy og høyensilasje, analysert hos Eurofins, ligger innholdet av stivelse stort sett < 1 % stivelse per kg tørrstoff. Som en sammenlikning ligger de vanligste kornsortene på omkring 40-60 % stivelse per kg tørrstoff. Tilførselen av stivelse fra grovfôret må derfor anses som ubetydelig.

Det viktigste tiltaket for å forebygge fôringsrelaterte sykdommer, er å holde vekta nede og la hestene få tilstrekkelig med aktivitet.


Andre analyser

I tillegg til næringsinnholdet er det viktig å ha kontroll på grovfôrets hygieniske kvalitet, samt den totale fôrrasjonens innhold av mineraler og vitaminer. Disse analysene kan bestilles som tillegg til næringsanalysen, og det er utarbeidet egne veiledere om henholdsvis hygienisk kvalitet, mineraler og vitaminer.