Vitaminer i grovfôr til hest
Vitaminer er organiske forbindelser som er viktige for en rekke funksjoner i kroppen. Her kan du lese om de ulike vitaminene som har betydning for hesten, og som grovfôret kan analyseres for. Analysene hjelper deg å sikre at hesten får dekket sitt behov uten å overfôres med vitaminer.
Enheten som ofte brukes på vitaminer er «internasjonal enhet». Denne forkortes IU eller IE.
Vitaminer er organiske forbindelser som er viktige for en rekke funksjoner i kroppen. Blant annet er de livsnødvendige for et normalt stoffskifte.
Vitaminer må ikke forveksles med mineraler, som er den uorganiske delen av fôret. Vitaminer må i all hovedsak tilføres gjennom dietten og de deles inn i fettløselige og vannløselige vitaminer. Overskudd av de vannløselige vitaminene skilles ut med urin, mens overskudd av de fettløselige lagres i kroppen. Av den grunn er det bare de fettløselige vitaminene som vil gi en forgiftningsfare ved overdosering.
Tabell 1. Vannløselige og fettløselige vitaminer
Vannløselige vitaminer | Fettløselige vitaminer |
Vitamin B | Vitamin A |
Vitamin C | Vitamin D |
Vitamin E | |
Vitamin K |
Vitamin A
Vitamin A (retinol) finnes hovedsakelig i animalske råvarer. I plantene dannes det derimot et karotenoid som heter β-karoten, også kalt provitamin A. β-karoten omdannes i kroppen til vitamin A ved behov. Vitamin A har en viktig funksjon i normal celledeling, reproduksjon og skjelettutvikling. Mangel kan føre til tørre slimhinner med påfølgende infeksjon, noe som igjen vil føre til redusert tåreproduksjon og etter hvert også nattblindhet.
Det er rikelige mengder β-karoten i beitegress, men ved lagring vil mengden synke gradvis. Høy som lagres lyst vil kunne miste mer enn 50% β-karoten i løpet av et år. Om hesten får gå på sommerbeite kombinert med velberget grovfôr i vintermånedene, er mangel på vitamin A sjeldent. Det tilsettes også vitamin A i kraftfôrblandinger og ulike tilskudd.
Tran er en god kilde til retinol, men det er viktig å ikke fôre ukritisk med gode retinolkilder ettersom retinol er giftig i for store mengder. Overdosering av β-karoten anses ikke som noe problem, da hesten selv regulerer omdanningen av dette til retinol.
1 IU vitamin A tilsvarer 0,3 μg retinol eller 0,6 μg β-karoten.
Tabell 2. Hestens daglige behov for vitamin A. Kilde: NRC (2007)
Situasjon | Daglig behov per kilo kroppsvekt | Tilsvarer behov per kg TS |
Vedlikehold | 30 IU per kg kroppsvekt | ca. 1500 IU/kg TS |
Arbeid | 45 IU per kg kroppsvekt | ca. 2000 IU/kg TS |
Vekst | 45 IU per kg kroppsvekt | ca. 2000 IU/kg TS |
Drektighet og laktasjon | 60 IU per kg kroppsvekt | ca. 3000 IU/kg TS |
Vitamin D
Vitamin D finnes i grovfôr som ergokalsiferol (D2). Kroppen har også evne til selv å danne kolekalsiferol (D3) når huden eksponeres for sollys. Vitamin D3 finnes også i animalske produkter, slik som tran. I kroppen vil både D2 og D3 omdannes til aktivt vitamin D. Vitamin D er viktig for regulering av kalsium- og fosforkonsentrasjonen i blodet, for normal celledeling og det bidrar til et normalfungerende immunforsvar.
Dyr på beite vil få nok vitamin D gjennom beitegress og sollys. Mangel vil først og fremst oppstå hos dyr som er mye inne og da gjerne i vintermånedene. Vitamin D i grovfôr er mer lagringsstabilt enn vitamin A og vitamin E. Hester som får nok utetid kombinert med et velberget grovfôr, vil stort sett få dekket sitt behov for vitamin D. Typisk mangelsymptomer er deformert skjelett hos unge dyr, hovne ledd og bevegelsesvansker.
Vitamin D er et fettløselig vitamin hvor overskuddet lagres i kroppen. Forgiftningssymptomer kan komme allerede ved 10 ganger behov. Typiske forgifningssymptomer er vekttap, deformert skjelett og forkalkning av årer, bløtt vev og nyrer.
1 IU tilsvarer 0,025 μg vitamin D.
I følge NRC (2007) er behovet til hester som ikke eksponeres for sollys 6,6 IU vitamin D per kg kroppsvekt. Føll og unghester har et høyere behov. Til hester som eksponeres for sollys er behovet ikke fastsatt, men mangel er sjelden hos disse.
Vitamin E
E vitamin finnes i plantemateriale som alfa-, beta-, delta- og gamma-tokeferol, og noe finnes som tokotrienol. Av disse er det alfa-tokeferol som har høyest biologisk aktivitet. I grovfôr er det mest aktuelt å analysere for alfa-tokeferol, mens hele tokeferol-profilen er mer relevant i frø/korn. Sammen med vitamin C og mineralet selen er vitamin E en viktig antioksidant. Disse beskytter fett i kroppens celler og vev mot skadelig nedbrytning. Mangel kan føre til ustabile cellemembraner, redusert fertilitet, dårlig immunforsvar, nevrologiske forstyrrelser og muskelsvinn. Vitamin E er lite giftig og hester tåler en moderat overdosering.
Plantefett er en god kilde for vitamin E, og da spesielt beitegress. Ved fortørking på jordet, og under lagring, vil innholdet av vitamin E derimot synke. Hvis grovfôret feilgjæres under ensileringsprosessen, vil innhold av vitamin E reduseres ytterligere. De fleste kraftfôrblandinger og tilskuddsfôr har tilsatt vitamin E.
1 IU vitamin E tilsvarer 0,67 mg naturlig alpha-tokeferol eller 0,9 mg syntetisk alfa-tokeferol.
Tabell 3. Hestens daglige behov for vitamin E. Kilde: NRC (2007)
Situasjon | Daglig behov per kilo kroppsvekt | Tilsvarer behov per kg TS |
Vedlikehold | 1 IU per kg kroppsvekt | ca. 50 IU/kg TS |
Arbeid | 2 - 2.5 IU per kg kroppsvekt | minst 80 IU/kg TS |
Vekst | 2 IU per kg kroppsvekt | ca. 80 IU/kg TS |
Drektighet | 1 IU per kg kroppsvekt | ca. 50 IU/kg TS |
Laktasjon | 2 IU per kg kroppsvekt/dag | ca. 80 IU/kg TS |
Vitaminanalyser
Eurofins Agro leverer analyser av vitamin A (karoten), D2 (ergokalsiferol) og E (alfa-tokoferol) som tillegg til næringsanalysene i grovfôr.
Mer informasjon finner du på prislisten for grovfôr til hest her.
Ønsker du å bestille vitaminanalyser bruker du vårt vanlige bestillingsskjema og tar ut grovfôrprøvene på vanlig måte. Send prøvene så snart som mulig etter uttak, og sørg for at de oppbevares mørkt og kjølig frem til sending.