Grovfôranalyser i kjøttfeproduksjonen

I kjøttfeproduksjonen finnes det flere dyregrupper med ulikt næringsbehov. Det kan være kalver, okser, kastrater, kviger og ammekyr før og etter kalving. For å få fordelt tilgjengelige grovfôrresurser riktig i forhold til dyras behov, og for å kunne vite hvilken framfôringsstrategi man skal velge, er det viktig med en analyse av det grovfôret man har tilgjengelig. 

Analyseresultatene er et viktig verktøy i fôrplanleggingen slik at du kan nå dine produksjonsmål i forhold til for eksempel ønsket tilvekst og slaktetidspunkt. En grovfôranalyse vil med andre ord øke fôreffektiviseringen og du vil få en mer balansert fôrrasjon som dekker dyras behov. Det er også slik at en grovfôranalyse viser deg sluttproduktet av arbeidet du har gjort med jordarbeiding og gjødsling. På bakgrunn av grovfôrprøvene kan du vurdere de tiltakene du har gjort i denne sesongen, og planlegge neste års produksjonssesong. Det finnes flere fôrplanleggingsverktøy på markedet, så spør gjerne din fôringsrådgiver om dette. I denne veilederen forteller vi hvilke grovfôranalyser som kan være aktuelle for kjøttfeproduksjon, og hvorfor de er viktige.

NIR Næringsinnhold

Et godt grovfôr, som gir høyt fôropptak, er viktig for dyr i vekst. Dette er viktig fordi dyras vekst avhenger av at de får tilført de næringsstoffene kroppen trenger for å vokse. Tar man dette i betraktning kan dyr i vekst få like god grovfôrkvalitet som melkekyr. Det vil si et grovfôr med høyt energi- og proteininnhold, som er smakelig og med riktig struktur.

Ved fôring av ammeku er holdvurdering en viktig del av fôrstyringen. Det er vanlig å bruke et grovfôr med lavt innhold av energi fram mot kalving, og et energirikt grovfôr etter kalving.

Med analysepakken NIR Næringsinnhold får man svar på grovfôrets næringsinnhold som tørrstoff, aske, energi (FEm og MJ), protein, AAT, PBV, NDF, iNDF og sukker. Dette gjør at man kan fordele grovfôret til de ulike dyregruppene etter næringsbehov. På analyserapporten får du også vite fyllverdi, tyggetid og opptaksindeks på grovfôret. Disse verdiene forteller deg om grovfôrets struktur og er et estimat på hvor mye dyret klarer å ete av grovfôret. Analysen kan brukes på gras, høy, surfôr av gras, helsæd og mais. Helsæd kan ha innblanding av inntil 40 % gras.
 

Mineraler

En riktig tildeling av mineraler er viktig for normal utvikling, tilvekst og produksjon. Fôrrasjoner i kjøttfeproduksjon består hovedsakelig av grovfôr, ofte med en begrenset kraftfôrtildeling. Kraftfôr er tilsatt mineraler i kjent mengde. Det er derfor ekstra viktig at man sørger for at dyra får i seg mineraler i rett mengde fra annen kilde. Behovet for mineraler og mineraltilskudd styres av dyrets behov og grovfôrets innhold. Det kan være skadelig for dyr både med for små og for store mengder av et enkelt mineral. Forholdet mellom de ulike mineralene er også viktig. Dette har årsak i at noen mineraler hemmer opptaket av andre.

Mineraler deles inn i to grupper; makromineraler og mikromineraler. Makromineraler må tilføres i større mengder enn mikromineralene, men mikromineralene er ikke mindre viktige av den grunn.

Makromineralene er viktige for blant annet beinstruktur, vev, muskler, nervesystemet og væskebalansen. Mikromineralene har innvirkning på blant annet appetitt, vekst, pels, immunitet og fruktbarhet. De viktigste mikromineralene når det gjelder fôring er jern, kobber, kobolt, jod, mangan, sink, molybden og selen. Med en analyse av de viktigste mikro- og makromineraler i grovfôret kan du gi mineraltilskudd i riktige mengder i forhold til dyrets behov.

Eurofins Agro har satt sammen ferdige analysepakker med de viktigste mineralene. Vi har en analysepakke for 11 makromineraler og en analysepakke for 4 mikromineraler. Du kan bestille en eller begge pakkene som tillegg til den vanlige næringsanalysen. Mineralanalysene kan utføres på alle grovfôrslag.
 

Gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet

Produksjon av ensilage er en kontrollert anaerob gjæring av gras. Kvaliteten på ensilagen avhenger av hvordan denne ensileringsprosessen har gått. Gjæringskvaliteten bestemmes ved å vurdere farge, lukt og kjemisk innhold av gjæringsprodukter i fôret. En analyse for gjæringskvalitet gir svar på fôrets innhold av melkesyre, eddiksyre, smørsyre, propionsyre, ammonium og pH. Analyse for gjæringskvalitet er aktuelt på ensilage som er direkte høstet og/eller svakt fortørket.

Med hygienisk kvalitet på grovfôr menes innhold av mikroorganismer som bakterier og sopp. Analyser av den hygieniske kvaliteten på grovfôret forteller noe om hvorvidt innholdet av de mest aktuelle mikroorganismene ligger på et akseptabelt nivå. Innholdet av mikroorganismer i grovfôret avhenger blant annet av mengden og type mikroorganismer som er på graset ved høsting. Dette igjen påvirkes blant annet av om fôret er forurenset med jord og/eller husdyrgjødsel. I ensilage vil det også ha betydning om gjæringsprosessen har vært vellykket eller ikke. En analyse av hygienisk kvalitet kan utføres på ensilage, høy og halm.

For å sikre gode produksjonsresultater er gjæringskvaliteten og den hygieniske kvaliteten i grovfôret viktig. Det har årsak i at gjæringsog hygienisk kvalitet har innvirkning på blant annet grovfôropptaket, og i verste fall dyras helse og velferd. Har grovfôret dårlig gjæringsog hygienisk kvalitet blir et ellers godt næringsinnhold i grovfôret dårligere utnyttet. Det er derfor svært aktuelt med analyse av gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet på grovfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.