Dårlig hygienisk kvalitet vil kunne gi redusert fôropptak, eller i mange tilfeller være direkte sykdomsfremkallende. Mange har gode rutiner for å sjekke grovfôret ved utfôring, men dessverre er det mange faktorer som er umulig å påvise uten en mikrobiologisk analyse. En hygienisk analyse av fôret brukes for å sjekke om fôret inneholder mikroorganismer som forringer fôrets kvalitet og lagringsstabilitet, herunder uønskede bakterier, sporer, muggsopp og gjærsopp.
De vanligste mikroorganismene som forringer fôret finnes naturlig i miljøet rundt oss. Det er svært viktig at fôret ikke forurenses av jord, husdyrgjødsel og /eller dødt plantemateriale. Høsting av fôr på jorder med mye ujevnheter kan lett føre til at jord kommer med i fôret. Spredning av husdyrgjødsel på eng kan føre til at gjødselpartikler fester seg til bladmaterialet. Spesielt kan dette bli et problem om det er lite nedbør i perioden fra spredning av gjødsel, til innhøsting av fôret.
De siste årene har det vært økende fokus på problematikken rundt smørsyresporer i melka. Smørsyrebakterien er en av de uønskede bakteriene som forekommer i grovfôr som er forurenset med jord eller gjødsel. Smørsyrebakteriene produserer smørsyre og bryter ned proteinet i fôret. Bakteriesporene har stor overlevelsesevne, og kan forårsake feilgjæring ved ysting av ost. Dersom det er stor forurensing med smørsyrebakterier, kombinert med rask pH-senkning og eller høyt tørrstoffinnhold, kan ensilagen inneholde store mengder sporer selv om fôret i seg selv er tilnærmet smørsyrefritt. Sporer i melka gir kvalitetstrekk ved levering av melk, og kan få en betydelig økonomisk konsekvens for produsenten.
Eurofins Agro tilbyr ulike pakker for hygienisk analyse. Analysene varierer noe, avhengig av om du skal analysere høy/halm eller ensilage. Analysene gir deg informasjon om fôrets innhold av gjærsopp, muggsopp, sporer og bakterier, samt lagringsparametere som pH og tørrstoffprosent, eller vannaktivitet. Du kan også analysere kun for innhold av smørsyresporer, dersom du ønsker det. Pass på å ta ut en representativ prøve til analyse, og send prøven inn i en tett plastikkpose.
Analyserte verdier av sopp og bakterier blir oppgitt i log cfu/g fôr. Vi skiller mellom bra og dårlig hygienisk kvalitet. Mellom bra og dårlig er den hygieniske kvaliteten bedømt som nedsatt. Surfôr med lav tørrstoff prosent (under 35 % TS) vurderes strengere enn surfôr med høyere tørrstoff prosent (over 40 % TS).
|
cfu betyr kolonidannende enheter. Eksempel: |
Tabell 1. Grenseverdier for bedømming av hygienisk kvalitet i surfôr oppgitt i log cfu/g
| Surfôr | TS lavere enn 35 % | TS høyere enn 40 % | ||
|
Bra |
Dårlig |
Bra |
Dårlig |
|
|
Smørsyresporer (Clostridium Tyrobutyricum) |
< 1,2 |
> 2,5 |
< 1,2 |
> 2,5 |
|
Mugg (muggsopp) |
< 2,5 |
> 4,0 |
< 3,0 |
> 4,5 |
|
Gjærsopp |
< 3,0 |
> 4,5 |
< 4,0 |
> 6,0 |
|
Enterobacteriaceae 37oC |
< 2,0 |
> 4,0 |
< 2,0* |
> 6,0 |
|
E.Coli |
< 1,0 |
> 2,0 |
< 1,0 |
> 3,0 |
|
Bacillus-sporer |
< 4,0 |
> 5,0 |
< 4,0 |
> 5,0 |
|
pH |
< 4,5 |
> 5,0 |
< 5,5** |
> 6,0 |
* Høyere verdier kan aksepteres ved høyere tørrstoffprosent
** Akseptabel pH påvirkes av tørrstoffprosenten
Tabell 2. Grenseverdier for bedømming av hygienisk kvalitet i høy oppgitt i log cfu/g
| Høy/Halm (> 84 % TS) | Bra |
|
Vannaktivitet |
< 0,70 |
|
Aspergillus fumigatus |
< 2,0 |
|
Mugg totalt |
< 5,5 |
|
Mugg lagringsflora |
< 5,0 |
|
Aerobe mikroorganismer 30 grader |
< 8,0 |
Smørsyresporer fører til dårligere melkekvalitet og deretter dårlig ostekvalitet. Dette kan fører til dårligere betaling for melka. Sporer er en deaktiv form av bakerien, som produseres som en reaksjon på dårlige miljøforhold. Sporene kan ved gunstige miljøforhold bli aktive og levende. Smørsyrebakterier finnes i husdyrgjødsel, og dermed også i surfôr. Vi analyserer for sporer fra Clostridium tyrobutyricum, som har betydning for ostekvaliteten.
Bedømming av akseptabelt innhold av muggsopp i surfôr/ensilage gjøres ved å vurdere totalt innhold av muggsopp. Det finnes flere typer muggsopp. Soppen kan gi sykdom i seg selv, eller skape problemer som følge av produksjon av giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Muggsopp i fôr kan virke både sykdomsfremkallende og produksjonshemmende, og påvirker blant annet luftveier, mage og tarm. Det finnes også muggsopp som kan forårsaker hormonell ubalanse og abort. Mugg i fôret kan forårsake nedsatt fôropptak, noe som igjen kan skape ugunstige situasjoner for dyra.
Muggsopp trenger luft og fuktighet for å vokse, derfor er det viktig å pakke fôret lufttett dersom tørrstoffprosenten ikke er høy nok til at fôret er lagringsstabilt (lagringstørt høy). Det finnes imidlertid noen arter av muggsopp som tåler lavt oksygen innhold, høyt CO2 innhold og høye konsentrasjoner av eddiksyre.
Mye gjærsopp i fôret påvirker både fôrets lagringsstabilitet og dyras fôropptak og produksjon. Gjærsoppen forbruker sukker og produserer etanol under anaerobe forhold (ikke lufttilgang). Soppen regnes også som hovedårsaken til varmgang i fôr. Fôr med varmgang vrakes ofte av dyra, noe som resulterer i dårlig fôropptak, dårlig tilvekst og økt kassering av fôr. Et høyt innhold av gjærsopp kan forekomme i godt fortørka surfôr fordi det da oftere er vanskeligere å få silo og rundball luftfri. Gjærsopp i fôret har i seg selv ingen kjente negative helseeffekter.
Enterobakterier finnes naturlig på graset. Bakteriene er hardføre og tåler lave temperaturer godt. Fortørking kan redusere antallet enterobakterier i graset. Enterobakterier produserer blant annet eddiksyre, etanol og ammoniakk. Disse bakeriene er en konkurrent til melkesyrebakteriene, og er derfor ikke ønskelig i grovfôr. Enterobakterier tåler ikke pH under 4,5. En rask pH senkning ved bruk av tilsetningsmiddel med syre, og god melkesyreproduksjon, vil derfor stoppe veksten av disse bakteriene.
E.Coli hører under gruppen koliforme bakterier. E.Coli finnes i tarmen hos dyra, og E.Coli i surfôr stammer ofte fra husdyrgjødsel. E.Coli kan forårsake blant annet mastitt hos melkeku. Hos lam kan det forårsake blant annet diare, sepsis og slevelam.
Bacillus-sporer påvirker melkekvaliteten og fôrkvaliteten. Sporen kan føre til søtkoagulering av melk og varmgang i surfôr. Bacillus- sporer finnes naturlig i jord. De vil derfor kunne forurense surfôr, vann, melk og husdyrgjødsel.
Dette er en indeks som hjelper deg å vurdere om ensileringsprosessen er vellykket og om fôret er godt konservert.
Skalaen går fra 0-1000, og målet er å få en indeks på over 80.
Varmgangsindeksen er et verktøy for å oppdage risikoen for varmgang i tide, slik at tiltak kan settes inn for å minimere verditapet i fôret. Skalaen går fra 0-100, og varmgangsindeksen bør ligge så lavt som mulig og en indeks på under 20 er optimalt. En indeks i området 35-50 indikerer siloen er i risikosonen for varmgang ved åpning. Er indeksen over 50 er riskoen for varmgang betydelig.
Vannaktivitet er relativ fuktighet/100. Dette er vann som er tilgjengelig for mikroorganismene og vil av den grunn være et mål på fôrets lagringsstabilitet.
Aspergillus fumigatus er en type muggsopp som er kjent for å gi luftveisproblemer hos dyr og mennesker. Denne soppen finnes naturlig i jord og forurensing med jord er en viktig kilde.
Bedømming av akseptabelt innhold av muggsopp gjøres ved å vurdere totalt innhold av muggsopp. Muggsopp kan være sykdomsfremkallende og påvirke produksjonen hos dyret. Høye verdier av muggsopp i grovfor kan være irriterende for luftveiene, og være allergifremkallende. Muggsopp kan gi sykdom i luftveiene, mage og tarm. Det finnes muggsopp som kan forårsaker hormonell ubalanse og abort. Muggsopp forårsaker sykdom på grunn av at de produserer giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Muggsopp kan også forårsake nedsatt fôropptak. Muggsopp trenger luft og fuktighet for å vokse, men noen arter tåler lavt oksygen innhold, høyt CO2 innhold og høye konsentrasjoner av eddiksyre.
Mugg lagringsflora er muggsopp som vokser under lagring av fôret. Muggen trenger luft, derfor vil mugg vises i surfôr som er pakket utett. Det er større risiko for lagringsmugg jo tørrere surfôret er. Lagringsmugg klarer å vokse under tørrere forhold enn muggsopp ute på feltet.
Aerobe mikroorganismer eller totalt antall aerobe bakterier krever mer fuktighet enn mugg for å formere seg. Et høyt innhold av bakterier kan indikere feil ved håndtering av grovfôret. For eksempel kan en langsom tørkeprosess føre til et økt antall bakterier i fôret. Bakterier kan også komme i fôret som følge av forurensing med jord under høsteprosessen.
Ta ut en god neve her og der i partiet. Legg prøven i plastpose (minimum 6 liter). Posen bør være godt stappet for at vi skal få nok prøvemateriale.
Når høyet er presset er det viktig å åpne firkant/rundballene før prøveuttak. En bør åpne flere baller for å få en representativ prøve. Ta en god neve på flere steder. Pass på å ikke dra ut høy fra pressede baller. Da blir bladverket igjen inne i ballen, og prøven vil inneholde mer stengel og mindre bladverk enn fôret egentlig gjør. Siden blad og stengel har forskjellig næringsverdi, vil det også påvirke analyseresultatet.
Det er også mulig å ta ut prøver med prøvebor.
For å sikre en mest mulig representativ prøve anbefales det å bruke prøvebor på denne typen fôr.
Ta 2-3 stikk i 2-3 ulike rundballer fra samme parti, og bland dette sammen til en prøve. Det er også mulig å ta ut en prøve uten prøvebor. Dette gjøres ved å ta ut en delprøve ved åpning av rundballen som fryses ned så den bevares best mulig. Ved åpning av en ny rundball tas det så ut en ny delprøve som kan blandes sammen med den fryste delprøven. Dette gjøres med flere rundballer fra samme parti for å få en representativ prøve.
Ved prøveuttak av fôr fra tårn/plansilo bør det tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bruk av prøvebor gir anledning til å bore et godt stykke ned gjennom silomassen slik at en får med fôr fra flere lag i siloen. Bland fôret i ei bøtte og ta ut prøven fra bøtta. Uten prøvebor kan en ta bort det aller øverste laget, for så å ta en neve her og der rundt i siloen. Det kan også her være en fordel å ta ut prøve over flere dager eller ta ut delprøver både før og etter uttak fra siloen.
Ta gras fra strengen på jordet like før pressing av rundballene. Ta gras fra både underside og overside av strengen. Ekstra godt prøveuttak får en ved bruk av prøvebor i flere rundballer før innpakking.
Ta en neve fra hvert lass omtrent midt i den aktuelle slåtten. Samle delprøvene i en plastpose som lukkes mellom hvert uttak for å unngå at prøven tørker. Bland prøven godt og ta ut en endelig prøve av denne blandinga ved dagens slutt. Prøveuttak kan også gå over flere dager, da må en fryse ned mindre prøver fra hver dag og samle dem til en fullstendig prøve før innsending.
Bruk en saks og klipp av en neve gress ved hvert tiende skritt. Dette gjøres på tvers av enga. Fyll opp en god bøtte og bland godt. Av dette tas det ut minimum 500 gram for innsending til laboratoriet. Dette pakkes inn i en tett plastpose.
Hvis du skal analysere både næringsinnhold i fôret og den hygieniske kvaliteten så sender du to separate prøver i ulike poser. Selve bestillingen kan du gjøre på et skjema. Prøveposene må da sendes inn i samme konvolutt/pakke.
Mengden prøve laboratoriet trenger av hver prøve avhenger av hvilke analysepakker du bestiller. Se tabellen nedenfor for oppgitt mengde.
Alle prøver bør sendes inn i lufttett emballasje for å unngå at prøven eksponeres for luft. Lufttilgang kan påvirke både tørrstoffnivået i prøven og prøvens generelle kvalitet. Eurofins Agro har gratis prøveposer og svarsendingskonvolutter som kan hentes hos de fleste anleggene til Felleskjøpet og Norgesfôr, samt en rekke andre steder i landet.
Alle grovfôrprøver skal sendes inn i tett plastpose for at prøven skal beholde sin opprinnelige kvalitet, og for å unngå at tørrstoffinnholdet i prøven endrer seg. Plastposen bør være gjennomsiktig, slik at vi kan se og vurdere prøven før videre behandling. Dersom prøven er våt og ikke sendes inn umiddelbart etter uttak, bør den fryses ned og sendes i frossen tilstand.
Postlegg prøvene mandag til onsdag for at de ikke skal bli liggende i posten over helgen.
Et bestillingsskjema fylles ut for hver enkelt prøve, og legges sammen med prøveposen(e) ved innsending. Legg gjerne skjemaet i en plastmappe eller plastpose så det ikke blir vått og ødelagt om det sendes sammen med frossen prøve.
