Grovfôranalyser til geit

For å sikre optimal helse og produksjon hos geiter, er det avgjørende å ha kontroll på grovfôrets kvalitet. Eurofins Agro tilbyr omfattende grovfôranalyser som gir innsikt i næringsinnhold, mineraler, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet. Ved å bruke disse analysene kan du evaluere og optimalisere fôrrasjonen, noe som bidrar til bedre dyrehelse og økt avkastning.

Geita er kresen på vinterfôret. Som grovfôr til geit er det vanligst med surfôr fra vanlig graseng, men geita kan selvsagt spise andre grovfôrtyper også. For geita er det viktig med rett og jevn kvalitet på grovfôret. Geita er mer ømtålig enn andre drøvtyggere for overganger/skifte i fôringa. I høg laktasjon har melkegeita også ei utfordring med å få i seg nok fôr. Ei god melkegeit i høglaktasjon melker så mye at den vil måtte bruke av kroppsreservene til melkeproduksjonen. Det er derfor viktig med et smakfullt fôr med mye næring og samtidig nok fiber til at vomma fungerer optimalt. Målet er å få i dyra så mye næring som mulig og samtidig opprettholde en godt fungerende vom. Store kraftfôrmengder gir mindre grovfôropptak, og er en utfordring for vomma. Dårlig smakelighet på grovfôret vil også gi mindre grovfôropptak, noe som da kan forsterke utfordringene en generelt har ved høge kraftfôrrasjoner.

Her finner du informasjon om hvilke analysepakker som kan være aktuelle til geit og hvilke faktorer som kan være spesielt viktig å vektlegge ved fôrplanleggingen.

NIR Næringsinnhold

NIR er en analyseteknikk for hurtiganalyse av gras, høy og surfôr av vanlig eng, fersk helsæd, surfôr av helsæd og maisensilage. Nytt fra 2018 er at man også kan analysere ferdige fôrblandinger/grunnblanding/ fullfôr med NIR-teknikk. Fordelen med NIR-analysene er at de er raske og betydelig rimeligere enn kjemiske analyser.

Geita er mer kresen på grovfôret enn storfe. Det anbefales litt god tilgang på grovfôr så de har mulighet til å sortere/velge litt, spesielt i høglaktasjon. Det er viktig med kjennskap til fôrets innhold av protein, energi (FEm og MJ) og NDF.

NIR-analysen gir svar på hva fôret inneholder av hovednærings-stoffer. På bakgrunn av analyseresultatene kan man sette opp en fôrplan for å sikre at dyras behov for de aktuelle næringsstoffene dekkes.
Videre gir denne analysen en del informasjon om smakeligheten på surfôr. Dette fordi analysen gir svar på sukker, melkesyre, eddiksyre, ammoniakk og pH, som alle har med smakelighet å gjøre. Geita liker surfôr som ikke er for surt og som inneholder en del sukker. Det er imidlertid viktig å påse at den totalt mengden sukker og stivelse i fôrrasjonen ikke blir for høg, da det lett kan føre til sur vom.

Makromineraler og mikromineraler

Mineralene er viktige for mange av kroppens funksjoner. Det er derfor viktig at dyra får de mineralene de trenger tilført gjennom fôret. Mangler kan føre til redusert produksjon, dårligere immunforsvar, sjuke og/eller utrivelige dyr. Fruktbarhet kan svekkes, kasting og svake avkom kan forekomme.

For mye av ett mineral kan gi forgiftning, eller mineralet kan redusere opptak av andre viktige mineraler. Det er viktig å vite hvilke mineraler det er for mye av og hvilke som mangler eller finnes i for liten mengde i grovfôret.

Hvordan en gjødsler enga har betydning for hva som finnes i graset. Mye gjødsling med husdyrgjødsel, eller lav pH i jorda, er begge eksempler på faktorer som kan påvirke mineralsammensettingen i graset.

Selen er et av mikromineralene som det ofte er mangel på i norsk grovfôr. For dette mikromineralet er det kort vei mellom behov og forgiftning. Det gjør at det er viktig å vite hva som finnes naturlig i graset, i forhold til hva en skal gi av tilskudd. 

Gjæringskvalitet

Gjæringskvaliteten er et mål på om ensileringsprosessen som omdanner gras til surfôr har vært vellykket. Målet er et lagrings-stabilt surfôr der næringa som var i graset er tatt vare på på best mulig vis.

Velger du en analyse av gjæringskvaliteten i ditt grovfôr, får du en kjemisk analyse som gir svar på innholdet av ammoniakk, organiske syrer, etanol og pH.

Så hva har de ulike parametrene for slags innvirkning på fôrets egenskaper?

Melkesyre er den organiske syra som best senker pH med minst forbruk av energi. Denne organiske syra ønsker vi mest av i surfôret.

Eddiksyre bør det finnes noe av i fôret, da den har positiv innvirkning på lagringsstabiliteten til fôret. Uten, eller med veldig lite eddiksyre, kan en få varmgang/ ettergjæring ved åpning og uttak fra siloen.

Propionsyre inngår i noen ensileringsmiddel. Dersom propionsyre påvises uten å være tilsatt kan den tyde på feilgjæring.

Maursyra man finner i surfôret er det som er tilsatt som ensileringsmiddel. Her kan en se om syremengden i fôret tilsvarer anbefalt mengde tilsatt maursyre. For å beregne dette må en se på de forskjellige tilsettingsmidlene hvor mye maursyre de inneholder. I noen få tilfeller kan det også oppstå maursyre under gjæringsprosessen, men dette er uvanlig.

Smørsyre er uønska i surfôr, spesielt hos melkeprodusenter da den kan gi smaksfeil på melk og skaper problemer ved ysting av ost. Smørsyra gir også dårligere fôropptak.

Etanol i litt større mengde kan etanol gi smaksfeil på melk.

Ammoniakk påvirker smakeligheten på surfôret. For mye ammoniakk kan medføre dårligere fôropptak.

Opptaksindeksen tar hensyn til energikonsentrasjon, samlet syremengde og ammoniakk. Lav energikonsentrasjon, for store mengder organiske syrer og for høg ammoniakk påvirker alle opptaksindeksen negativt.

Hygienisk kvalitet

Analyse av hygienisk kvalitet er analyse av gjær- og muggsopp, sporer og bakterier. Den hygieniske kvaliteten er viktig både for fôropptaket og for helsa til dyra. Fôr med dårlig hygienisk kvalitet må ikke gis til drektige dyr, da det kan skade fosteret eller gi kasting.
Eurofins Agro har laget en mer utfyllende veileder på hygienisk kvalitet som du kan lese her.
For å opprettholde god avkastning på produksjonen er det viktig å fôre på en slik måte at dyra tilføres de næringsstoffene de har behov for. I tillegg er det viktig at fôret har god hygienisk kvalitet og er smakelig. En er avhengig av godt grovfôr for at dyra skal spise tilstrekkelige mengder med grovfôr. Dyr som får dekket sine behov vil produsere mer og vil holde seg friskere over tid. Det er god økonomi for bonden.